Pausen fortsetter!

Hvorfor?

Jo, for å blogge et annet sted. Skolen tvinger oss til å blogge! Katastrofe.

http://bergensmusikken.wordpress.com/

Les den overnevnte bloggen om musikkmiljøet i Bergen mens jeg er vekke. Samtidig kan dere lese den første og foreløpig eneste artikkelen jeg har skrevet for Studvest (studentavisen i Bergen.)

http://studvest.no/kultur.php?art_id=11200

Han døde for våre synder

Han er den største som noensinne har gått på denne jord, mannen som døde for våre synder. Elsket av mange, hatet av noen. Folk har sine tvil, folk mener han fortsatt lever. Han elsket alle barna, alle barna på vår jord.

Han ga mat til de sultne, og hjalp de fattige og syke. Folk tilba ham, denne mannen som døde for våre synder. Og han hadde en apekatt, han som døde for våre synder. Michael Jackson døde for våre synder.

(Hvem trodde du jeg snakket om?)Verden gråt da Michael Jackson døde, og verden tilber fortsatt mannen, som døde for våre synder. Men hvilke synder snakker vi egentlig om?

 

For å forstå hvor jeg vil hen, må vi et stykke tilbake i tid. Til 21. februar tidligere i år.

Dagen Norges befolkning bestemte at Alexander Rybak skulle representere dem i Eurovision Song Contest. Dagen da helvetesgrunnlaget ble lagt. For visste vi ikke at Rybak kom til å gå hen og vinne hele krasplotten (for å lage et ord)? Jo, det visste vi. Ønsket vi det? Jada, sure we did. Var vi forberedt på det som kom i etterkant? Egentlig ikke!

Da Rybak og strofen ”AM INN LÅÅÅV VIDAAA FERIITEEEEILL IVEN DÅO I HÅÅÅÅÅÅÅÅR” natt til nasjonaldagen vant den nevnte kasjporplotten var det ingen som kunne forutse mediehysteriet. 

“Alexanders eks snakker ut”
“Alexanders bestemor snakker ut”
“Alexander snakker ut”
“Alexander Rybak har store øyenbryn”
“Alexander er Gud”
“Gud er Alexander Rybak”
“Alexander Rybak glemte å pusse tennene”
“Rybak: – Jeg har et skrubbsår på venstre kne”

På et tidspunkt, etter vel en måned sammenhengende med forsider og nyhetsinnslag om Rybak, fikk Jackson nok.

“Poor people of Norway” tenkte han sikkert, og tok en ekstra pille i munnen.

Da Michael Jackson døde, ble det endelig stille rundt Rybak. Da ble det riktignok mas om Michael, men det er mas vi bør kunne leve med, da han reddet oss fra evig helvete. 

Kongen av pop reddet verden, på mange måter. Kongen av pop døde for våre synder.

___ Fotnote: ____
(Ja, jeg vet det er lenge siden, men denne har ligget og godgjort seg i kladdbunken. Og ja, jeg vet MJ ble drept. Men doktoren og Jacko tenkte nok nøye gjennom dette.)

Hvem prøvde jeg egentlig å lure?

Faste innslag? Ta deg en bolle. Skrive i ferien når jeg har tid? Ikke en sjanse.

Jeg har innsett noe. Rutiner funker ikke for meg. Dere som (utrolig nok) har vært innom bloggen hver dag har kanskje skjønt at jeg prøvde å blogge om hver Brann-kamp. Et prosjekt som sannelig viste seg å være KLIN UMULIG. Jeg ligger vel i skrivende stund tolv Tippeligakamper bak skjema. Herlig jobbet!

Og det er ikke det at jeg ikke har hatt tid! Jeg har hatt tid. Men det har vist seg gjentatte ganger, at denne gutten ikke skriver når han har tid. Kun når han burde gjort noe annet. I sommer har jeg hatt vel mye fritid, ergo INGEN blogging. Bøtt de taims ar a tjeinjing, som Dylan så vakkert fikk nesen sin til å synge.

Skinto er tilbake. Med hat i bagasjen, med fotballen i baklommen (glemmer alltid hva som er i baklommen, så det blir nok ikke så mye fotball fremover for dem som frykter det) er det nå duket for et comeback på nivå med Michael Jacksons siste turn… Åja, det hadde jeg glemt. (Sorry, too soon, I know.)

Vær klar for et heidundrandes show! Allsang på Grensen, Hotel Cæsar og X-factor, ta dere en bolle. Skinto er tilbake. Og han er bevepnet med et tastatur (cheeeezy)!

Strømsgodset – Brann

Alternativ underholdning, ja takk!

Når fotballen er på sitt mest forutsigbare, Brann er i siget og spiller mot tabelljumboen fra Norges styggeste by, unnskyld overgangsfelt, må man ty til alternative midler for å bli underholdt under kampene. Alle VET at Brann i fin flyt taper mot de dårlige lagene. Alle VET det, men ingen innrømmer det. Så for å “more” oss, har vi plukket ut forskjellige ting å merke oss ved enkeltspillere.

En sikker vinner er å telle hvor mange ganger Erik Huseklepp header ballen i løpet av en kamp (3) eller hvor mange feilpasninger DJ Solli slår (326).

For en ting er sikkert. Brann slår ikke bunnlag, når man forventer at Brann skal slå bunnlag. Eller la meg korrigere. Brann vinner ikke kamper, når man forventer at Brann skal vinne kamper. Og når de utvalgte spiller som en steinrøys liggende over Riksvei 5 ved Kjøsnesfjorden. Stasjonære, feilplasserte og til fare for omgivelsene.  Nei, disse dagene er det mye artigere med den gøyen du finner sjølv.

Ooooh, en Solli feilpasning! 327!

Brann – Molde

Fjortissjenter og Erik Huseklepp i skjønn forening.Lite skal sies om de to jentene som står bak meg på Stadion, men mye kan hentes ut fra deres dialoger og utbrudd!

 

En heller streit kamp, hvor høydepunktene var få, og Branns angivelig “eneste” gode spiller var elendig. Erik Huseklepp, som på underlig vis klarte å få høy poengsum på børsene dagen etter, var lite involvert, dårlig med ball i bena, og hjalp mye til defensivt. Ingenting var som det burde være, med andre ord. Men de ukritiske stemmer overrasket ingen. Erik Huseklepp var, og kommer alltid til å være, den beste spilleren på banen. Om han så er der eller ei.

De to unge kvinnene bak oss har, som relativt mange andre (ofte lokalisert på BT eller Søndre T – ståplassene), en sugende forkjærlighet for nevnte Huseklepp. Det betyr; han er best, ingen protest, den som står i mot MÅ DØ!  

Men en annen ting som fascinerer er deres evne til å innse nederlag. Når vi går på Staddaen liker vi å si ifra til de spillerne som ikke presterer. Denne gangen, Huseklepp. Jentene bak – uenige, men ikke såå uenige. La meg eksemplifisere. Huseklepp takles, type så vidt, intet frispark:

Jente1: Halloooooooo! Det e jo kjæmpæfrispark!
Jente2: Ja, minst!
Vi: Kom deg opp, din filmende sutrekjerring!
Jente1: Eller, det var kanskje ikkje frispark allikavæll.
Jente2: Men stakkars Huseklæpp dååååå.
Jente1: Ja, eg vet. Han har vært skikkelig god i dag.
(Huseklepp mister ballen for 29049. gang)
Jente1: Herreguuuud gresset e dårlig  i dag.
Vi: Helvete så elendig du e, kom deg te helvete av banen!
Jente1: Det var kanskje ikkje gresset allikavæll.
Jente2: Gresset e egentlig ganske fint det. Grønt hvert fall.

Jo, hvor var jeg?

Ikke veldig standhaftige disse fjortissjentene. Men peiling på god fotball har de hvert fall. Fotballen er jo rund og gresset er grønt. Right?

Fredrikstad – Brann

Kjønnslikestilling? På fotballbanen?

Jeg trodde det var derfor de hadde fått et eget seriesystem, disse hunkjønnene?

Det var flere av dem som så kampen med meg som fikk både mat, drikke og fjernkontroller i halsen da de så dommertrioen før denne kampen. Hoveddommer, en gutt vi anslo for å være 13-år gammel.
Assistendommerne, en som så heller tilbakestående ut (unnskyld språket, mener intet vondt) og det som verst var; EN KVINNE.

På en fotballbane?

Med menn?

Og tilsynelatende ordentlig fotball, med keepere uten glidemiddel på hanskene, og folk med skikkelig tilslag på ballen?

WHAT!?

Løgn, tenker du. Men nei, det er sanninga faktisk.

Men til tross for dette feilplasserte forsøket på å rette opp mislykket integrering av kvinner i (herre)fotballen, endte hun opp med å komme greit ut av det. Brann lå selvfølgelig under til pause, men snudde kampen på to minutter. Long story short, Brann vant, faktisk, og vi kunne gledelig ta fjernkontrollen ut av kjeften. Ironisk nok ble vår kvinnelige… nei, venn blir å ta litt vel hardt i… utplasserte dagens “helt,” da hun annulerte et Fredrikstad-mål, som selvsagt ble scoret rett etter et Brann-mål. TV2 mente det var tvilsomt. Hun (linjedommeren, red. anm.) mente det var offside. Det gjorde vi også. Ni meter offside. Minst. Selv om det trolig var onside.

Så kanskje det er plass til kvinnelige dommere og trenere i Tippeligaen allikevel?

Overhodet ikke.

Brann – Start

Karma, helvetes karma.16. mai-kampen ble aldri den festen jeg hadde håpet på. Men igjen, er ikke Brann særlig til å stole på i den sammenhengen. Som Frode Grytten en gang sa. Brann er tidenes mest avbrutte samleie.

Men tilbake til karma. Og Mats Stokkelien. Og Brann.

For på stillingen 1-0 til Brann, etter Start innpå “supertalentet” Mats Stokkelien, veslepjokken som var opptatt med russefeiring. Meg og min sidemann brølte da unisont ut følgende reaksjon:

“HAN e DÅRLIG han!”

Og det var begynnelsen på tidenes payback fra norsk fotball. Mats Stokkelien scoret jo kjent 1-1-målet og ble dagens helt.

Og Matsegutten scoret neste kamp også han.

Og to i cupen etter det igjen.

Det forundrer meg ikke om Stokkelien plutselig snappes opp av United, som erstatter for Ronaldo.

Mats Stokkelien. Han er faen “dårlig” han.

Og det må JEG svi for.

Odd Grenland – Brann

Fotballfanatiker søker engasjement……………………………….

Denne kampen var på mange måter grå, traust, kjedelig og preget av at det faktisk var Brann som var ett av de to lagene som var utpå banen. Lite bør sies om kampen. Brann var dritt. Brann skapte to sjanser, hvorav ett mål. Bjarnason bommet på to straffer. Odd scoret tre mål. Og som om ikke det var nok. Kampen gikk på NRK!

Jeg skal være den første til å innrømme at Arne Scheie er Gud. Men også Gud blir eldre (noe som er helt naturlig å tro for en som ikke tror). NRKs kommentering av denne kampen (og sesongen generelt) var forferdelig. Kjedelig, uengasjert, partisk (blir fort slik når Brann taper). I slike situasjoner hvor f.eks Odds Simen Brenne vender Ørn2 inn i Hundremetersskogen, to ganger, og hamrer ballen i mål, helt oppe ved krysset, skulle man forvente at en objektiv fotballkommentator som faktisk får penger for dette, skulle juble av begeistring. Slik de gjør i TV2. Og tro det eller ei, så savnet jeg TV2-kommentatorne under denne kampen. For ved den nevnte situasjonen responderte Arne og Karl Napper Løken ved å utbryte i et helt monotont, livløst:

Arne: “Ja, da står det 1-1 dere.”
Løken: “Ja, du verden, Arne.” 
Arne: “Ja, du verden.”
Løken: “Ja, du verden, Arne.”
Arne: “Ja da står det 1-1 dere.”

Det var her jeg konkluderte med at fotball ikke skal sees på NRK mer denne sesongen, og de kommende bortekampene til Brann som skal sendes på NRK skal heller observeres direkte på bortelagets Stadion.

Nei, du verden, Arne. På tide å legge opp nå.

Nei, du verden.

Brann – Lillestrøm

Jeg har ikke gitt opp hatet!Nå skal det sies at siden det har gått litt tid siden denne kampen ble spilt, og derfor kan dette virke litt dumt, men slapp av. Forklaring kommer.

 

Jeg hater Lillestrøm. Jeg hater byen. Jeg hater Åråsen. Jeg hater folket. Og ikke minst, LAGET. Så inntil nylig har jeg frydet meg kanarieggeplommegul over at LSK så fint og fiffig har befunnet seg på den desidert nederste plassen. Men nå, har de plutselig kavet til seg to seire på to kamper, og er plutselig for et fotball-lag å regne igjen. (Såvidt.)

Men den tanken som streifet meg da Vidar Riseth ble utvist, og Petter Vaagan Moen chippet inn årets mål på Stadion var;

FY FAEN JEG HÅPER DRITTLAGET LILLESTRØM RYKKER TIL HELVETE NED.

Jeg er en meget reflektert, veltalende ung mann når jeg befinner meg på Stadion, nærmere bestemt nedre Hansa (Okei da, Frydenbøøø), felt B, rekke 4, plass 13.

For etter å ha gått gjennom LSKs spillerstall med mine medsupportere var konklusjonen at Lillestrøm er innehaver av flest stygge spillere, spillere som fortjener å bli vingeklippes (knisknis, en klisjé!). For det er nemlig fullt mulig å sette opp en 11-er med spillere hele fotball-Norge (dvs meg og de tre jeg står sammen med på Staddaen, vi er, i følge meg, representative for resten av Norge) kunne falt sammen i krampegråt ved bare å lese navnene på. Uthevete navn er ekstreme tilfeller.

Trener: Henning Berg.
Keeper: Otto Fredrikson.
Forsvar: Håvard Nordtveit, VIDAR RISETH, FRODE KIPPE, Marius Johnsen.
Midtbane: Bjørn Helge Riise , Espen Søgård, John Anders Bjørkøy, Magnus Myklebust.
Angrep: OLIVIER OCCEAN, ARILD SUNDGOT.

Min våte drøm er derfor, bortsett fra cup- og seriegull, et Lillestrøm-nedrykk. Verden, med Tippeligaen i spissen ville blitt et bedre sted å være. Både visuelt pga stygge spillere, men også audielt pga TROMMEN!

Jeg vet du er enig.

Bodø/Glimt – Brann

Journalister er dumme dyr,

sa journaliststudenten og brummet godt. Etter å ha fått servert årets første Brann-seier i sjette serierunde var lite etterlatt tilfeldighetene. Spesielt i avisene. Der virket det hele nøye planlagt.

Spesielt ventet var tittelen på forsiden av BA “Kong David.” De kunne melde om at han hadde brutt spissforbannelsen. En overskrift alle med hodet over vannet kunne forutsett. En overskrift jeg forutså det sekunder Pavel Londak forskrekket måtte se KONG DAVID skli ballen inn i nettet. Du tenker kanskje “wow for en kjempesmart journaliststudent!” men sanninga er at klisjéer er til for å brukes, og “Kong David” har blitt brukt x antall ganger allerede, bare ikke i BA! Tv2, VG, Dablablabla (klisjé) har alle brukt “Kong David” og nå har BA, etter min mening, brukt opp kvoten sin.

Andre overskrifter som har kommer, eller som det bare er et tidsspørsmål før kommer er:

Ørnene flyr høyt (Sigurdsson og Bjarnason gjør sakene sine godt).
Vingeklippede ørner (Samme folk, not so much).
Bjørnen har våknet (Bjørn Dahl, Armann Bjørnsson og Bjørnar Holmvik gjør noen triks).
Sol(li)en skinner igjen (Jan Gunnar Solli gjør noe så sjeldent som å prestere).

Samtidig skal det sies at hele landets aviser valgte å ta all ære fra Brann, og skylde på dårlig keeper, dårlig dommer, alt for fint vær for den gjennomsnittlige nordlending, for naturlig kunstgress og et generelt overheldig Brann-lag.

Journalister er dumme. Jeg er redd min zupre smarthet (det er et ord sant?) kommer til å forsvinne etterhvert som man fullfører utdannelsen.