Brann – Molde
juni 12, 2009
Fjortissjenter og Erik Huseklepp i skjønn forening.Lite skal sies om de to jentene som står bak meg på Stadion, men mye kan hentes ut fra deres dialoger og utbrudd!
En heller streit kamp, hvor høydepunktene var få, og Branns angivelig “eneste” gode spiller var elendig. Erik Huseklepp, som på underlig vis klarte å få høy poengsum på børsene dagen etter, var lite involvert, dårlig med ball i bena, og hjalp mye til defensivt. Ingenting var som det burde være, med andre ord. Men de ukritiske stemmer overrasket ingen. Erik Huseklepp var, og kommer alltid til å være, den beste spilleren på banen. Om han så er der eller ei.
De to unge kvinnene bak oss har, som relativt mange andre (ofte lokalisert på BT eller Søndre T – ståplassene), en sugende forkjærlighet for nevnte Huseklepp. Det betyr; han er best, ingen protest, den som står i mot MÅ DØ!
Men en annen ting som fascinerer er deres evne til å innse nederlag. Når vi går på Staddaen liker vi å si ifra til de spillerne som ikke presterer. Denne gangen, Huseklepp. Jentene bak – uenige, men ikke såå uenige. La meg eksemplifisere. Huseklepp takles, type så vidt, intet frispark:
Jente1: Halloooooooo! Det e jo kjæmpæfrispark!
Jente2: Ja, minst!
Vi: Kom deg opp, din filmende sutrekjerring!
Jente1: Eller, det var kanskje ikkje frispark allikavæll.
Jente2: Men stakkars Huseklæpp dååååå.
Jente1: Ja, eg vet. Han har vært skikkelig god i dag.
(Huseklepp mister ballen for 29049. gang)
Jente1: Herreguuuud gresset e dårlig i dag.
Vi: Helvete så elendig du e, kom deg te helvete av banen!
Jente1: Det var kanskje ikkje gresset allikavæll.
Jente2: Gresset e egentlig ganske fint det. Grønt hvert fall.
Jo, hvor var jeg?
Ikke veldig standhaftige disse fjortissjentene. Men peiling på god fotball har de hvert fall. Fotballen er jo rund og gresset er grønt. Right?
