Han døde for våre synder

Han er den største som noensinne har gått på denne jord, mannen som døde for våre synder. Elsket av mange, hatet av noen. Folk har sine tvil, folk mener han fortsatt lever. Han elsket alle barna, alle barna på vår jord.

Han ga mat til de sultne, og hjalp de fattige og syke. Folk tilba ham, denne mannen som døde for våre synder. Og han hadde en apekatt, han som døde for våre synder. Michael Jackson døde for våre synder.

(Hvem trodde du jeg snakket om?)Verden gråt da Michael Jackson døde, og verden tilber fortsatt mannen, som døde for våre synder. Men hvilke synder snakker vi egentlig om?

 

For å forstå hvor jeg vil hen, må vi et stykke tilbake i tid. Til 21. februar tidligere i år.

Dagen Norges befolkning bestemte at Alexander Rybak skulle representere dem i Eurovision Song Contest. Dagen da helvetesgrunnlaget ble lagt. For visste vi ikke at Rybak kom til å gå hen og vinne hele krasplotten (for å lage et ord)? Jo, det visste vi. Ønsket vi det? Jada, sure we did. Var vi forberedt på det som kom i etterkant? Egentlig ikke!

Da Rybak og strofen ”AM INN LÅÅÅV VIDAAA FERIITEEEEILL IVEN DÅO I HÅÅÅÅÅÅÅÅR” natt til nasjonaldagen vant den nevnte kasjporplotten var det ingen som kunne forutse mediehysteriet. 

“Alexanders eks snakker ut”
“Alexanders bestemor snakker ut”
“Alexander snakker ut”
“Alexander Rybak har store øyenbryn”
“Alexander er Gud”
“Gud er Alexander Rybak”
“Alexander Rybak glemte å pusse tennene”
“Rybak: – Jeg har et skrubbsår på venstre kne”

På et tidspunkt, etter vel en måned sammenhengende med forsider og nyhetsinnslag om Rybak, fikk Jackson nok.

“Poor people of Norway” tenkte han sikkert, og tok en ekstra pille i munnen.

Da Michael Jackson døde, ble det endelig stille rundt Rybak. Da ble det riktignok mas om Michael, men det er mas vi bør kunne leve med, da han reddet oss fra evig helvete. 

Kongen av pop reddet verden, på mange måter. Kongen av pop døde for våre synder.

___ Fotnote: ____
(Ja, jeg vet det er lenge siden, men denne har ligget og godgjort seg i kladdbunken. Og ja, jeg vet MJ ble drept. Men doktoren og Jacko tenkte nok nøye gjennom dette.)

Hvem prøvde jeg egentlig å lure?

Faste innslag? Ta deg en bolle. Skrive i ferien når jeg har tid? Ikke en sjanse.

Jeg har innsett noe. Rutiner funker ikke for meg. Dere som (utrolig nok) har vært innom bloggen hver dag har kanskje skjønt at jeg prøvde å blogge om hver Brann-kamp. Et prosjekt som sannelig viste seg å være KLIN UMULIG. Jeg ligger vel i skrivende stund tolv Tippeligakamper bak skjema. Herlig jobbet!

Og det er ikke det at jeg ikke har hatt tid! Jeg har hatt tid. Men det har vist seg gjentatte ganger, at denne gutten ikke skriver når han har tid. Kun når han burde gjort noe annet. I sommer har jeg hatt vel mye fritid, ergo INGEN blogging. Bøtt de taims ar a tjeinjing, som Dylan så vakkert fikk nesen sin til å synge.

Skinto er tilbake. Med hat i bagasjen, med fotballen i baklommen (glemmer alltid hva som er i baklommen, så det blir nok ikke så mye fotball fremover for dem som frykter det) er det nå duket for et comeback på nivå med Michael Jacksons siste turn… Åja, det hadde jeg glemt. (Sorry, too soon, I know.)

Vær klar for et heidundrandes show! Allsang på Grensen, Hotel Cæsar og X-factor, ta dere en bolle. Skinto er tilbake. Og han er bevepnet med et tastatur (cheeeezy)!